et kikkehull striper kryss tre to en jernbane ruller ilden tilbake beveger meg i glimt mellom slag tre to blink rec åpen over våker blendet i mylder røyken sildre gjennom mørke åpning skyte åpen oppløste fjellet som en sky hvor vakuum omslutter en applaus og de resterende er stille skriker...

Du visket vekk ordene mine og omsorgen min du kledde på meg en usynlighetskappe og tvang i meg stillhet. Jeg gulpet opp tålmodighet i vakuumet som oppstod mellom hvert kast etter pusten og kastet det etter deg. Jeg nekter å føle skyld, men liker ikke å nevne deg skyldig. Likevel ...

ravnene på takrennen flenge åpen hymne av mynter, knokler, halve kopper gin insektene i lampen flakke i skårne – som motivets øye roterer vannkanten ut av sitt snitt...