det var som om noen slukte Bergen i ett jafs kastet opp av ettersmaken satte sammen bitene med en absurd blanding av arroganse og sårbarhet

vi e i slutten av november no. klokka to på dagen skal alt være svart. og det skal være kaldt. vinden skal komme inn fra kysten, ta med sæ halve havet, tygge sæ gjennom tre lag med ull, bite sæ hardt fast i huden. og alle skal være stiv og ...

og jeg blir litt provosert. for du kan så mye men det forsvinner i en beisk ettersmak og alt jeg står igjen med er ømhet for dine ømme øyeblikk jeg vet ikke om det er promillen eller nakenheten som snakker: "hei, har jeg det enda?" jeg vet ikke hva "det" ...