"Jeg har en lei tendens til å sluke de jeg er glad i." Offisiell date nummer sju, romantisk middag for to, byens beste restaurant. Én Michelin stjerne, alenerom reservert to måneder før, 20:15. Gardiner foran vinduene, dempet belysning, kritthvit duk. Hvitvin, fiske- og skalldyrsuppe, lyst brød med urtesmør, små skåler ...

De Spilleglade (òg kalt de Spillegalne på lokalmunne) kom alene, sammen. Allerede på formiddagen inntok de Spilleglade Kiosken. Middelaldrene menn, med gråe ansikter, tomme øyne og grafsende fingre, marsjerte inn for å stå side om side foran spilleautomatene, og puttet på lommepenger delegert av koner med trøtte mammaøyne. Og på ...

"Kom hit," sier skikkelsen i hjørnet. Ei inntørket, skjelvende hånd frigir seg fra strikkekjolen, dens fingre lokker. Knoklene beveger seg under huden som ufødte fostre. "Tiden er inne for deg å høre en historie." Mormor forteller sjeldent historier. Oftest fortelles det gjennom tennene; svære, hvite, firkantete tenner, som gnisses i ...