Mest av alt i verda ville ha ein liten blå ball. Nærmaste eg kom dei ønska var vel sykjene mine, men dei var slappe lekekamerater, like sjuk av vellingmjølka til mor og pappeskeheimen vår som meg, dei vrei seg unna. Pappeska forsvann jo meir haustvatn så dalte ned inn. Hendene ...

Det nærma seg julaftan og klientellet på PB'en bar og pub skreik og skrålte meir enn normalt. Det var ikkje noko ho gamle Astrid vanlegvis hadde vanskar å vere med på, hadde det ikkje vore for at juletidene ga henna eit viss tungsinn. Ho satt å mimra om betre tider ...

Jakken min hadde ikke lommer, så jeg måtte holde brevet i hånden. Fingertuppene mine var lilla. Turen gjennom skogen tok tjue minutter, men den var strabasiøs på grunn av frosten. Mars hadde vært mild til nå – derav vårjakken uten lommer – men natten hadde hatt minusgrader. Frosten tok knekken ...