Jeg tar på treverket som rammer inn bildet, som glir over fingrene mine som skjermen på en mobil. Solen er rød, himmelen rosa. Noen mennesker bygger noe større enn dem selv; det ser ut som en levende skyskraper. Når jeg snur ryggen til, ser jeg at det er tusenvis av …

Jeg finner ikke sykkelen min en morgen, og når jeg ikke ser den på sykkelstativet, leter jeg i boden. Der hviner fryseskapet, og ansiktet mitt møter en tung pantpose som lager et merke. «Jeg finner ikke sykkelen min», sier jeg til pappa. «Har du sett i boden?» Jeg nikker, og …

Da jeg var 25, kjente jeg en Adrian Lund som var som familie for oss. Hver kveld kom han og spiste middag med oss. Ofte ble lillesøsteren hans med, og selv om vi ikke delte blod, kalte jeg Adrian broren min og Susanne lillesøsteren min. Susanne var mange år yngre, …