det er til å erkjenne det besynderlige med det hele når jeg iakktok en ung mann holde på gelendret som om det stod på livet. for han var det kanskje det, men han var ikke skröpelig eller kroppshemmet, bare en ung fyr, kanskje trappeangst, men er han da redd eller ...

stjernenatt eller stjernenatt, himmellegemene i horisonten får meg til å kutte örene av meg og beundre synet. et enkelt menneske kan bare drömme, nihilist i blodet og til döden, derfor skriver jeg, slik så ordene kan gi mening til noen i dette meningslöse livet. jeg er en mann som kroppen ...

Forfjamset, hvem ellers enn mannen som står på høyslette? Til horisonten gir de beste minner, endringer om herren i helhvit skjorte. Til han går bak og foran rommet og sidesynet beveger seg som passasjen til jetlag. Å slå passiar med denne mannen, en ufravikelig dumhet, jager du en mann med ...