Benedicte Steinbakks aktivitet
To små ser ikke hverandre Om de bare turte å løfte vekk slørene møtt hverandres blikk og kjempet Bare sammen blir vi store Under en uendelig nattehimmel kikker de på de samme stjernene Trøster seg selv lavt: «Pust inn, pust ut» Hvor mange tror du så karlsvogna i kveld? Den ...

Tenk så vanvittig at vi ser på de samme stjernene. Når jeg ser opp mot en spesifikk stjerne så er jeg sikker på at noen andre i verden også ser ...
Langt, langt borte, i de fjerne fjell Forbi daler og stormende vind Bortenfor skogen hvis du har hell Finner du kanskje på den høyeste tind Etter å ha vandret på den snødekte sti Og trosset de mange farer Et skap med den skyeste skapning i Lokke frem forfatteren er det ...

Du maler frem uendelige bilder som former en skikkelig fin historie, en sammenhengende begynnelse og slutt, i teksten din. Er ekstra glad i bruken av metaforen eventyrdans i slutten. Likte ...
Alle lyder er så høye. Jeg våkner fra en middagshvil og drar rett på møte. Klarer ikke helt å lappe hodet før det er min tur. Min tur til å si hvordan jeg tror jeg har det. Husker ikke helt hva jeg sier. Ord faller om en annen. Både mine ...

Den følelsen av å bråvåkne og bli slengt rett ut i noe veldig viktig. Sansene bruker tid på å samle seg, kropp og sjel klarer ikke henge sammen. Jeg er ...