Setter punktum etter en setning på overtid i presens sutrer etter tårer, glassbiter og halleluja patetiske hender mot himmelen bare står der med strekkmerker helt ute tid i vakuum og overfladisk askebeger for svarte sekund har ingen holdbarhet.

Lydløst flyr jeg mot deg fjernt, rett foran deg er jeg bak livsviktig nødvendig lydløst slutter jeg rett bak deg.

Som en gymtime rop og kanonball mellom krav og press mistet pusten. Som natt til 1. desember glede og halleluja, innpakkede gaver kilte sommerfugler. Som en karamelldrops fastlimt mellom tenner blant ulike fristelser for alltid Som en solnedgang faller nedover mot havoverflaten ble borte Som en værmelding et varsel om ...