En utslitt såle virrer rundt og rundt i kvikksand samme runden om igjen kretsløpet som ikke vil slutte for det er ikke krefter igjen om igjen reises flagget opp i vinden skamfullt vil jeg at du ser at en annen utvei lyser fjernt.

Var det tilfeldig at jeg tok buss nr 19 at en skjebne ble virkelighet etter at vi hadde kjent hjertene som slo for fort Visste ikke vi at den andre ville det samme som jeg drømte kvelden før jeg tok nr 19

Følelsen når du holder meg tett inntil fanget mellom beina kysser praten bort at jeg er fantastisk når jeg er udekket er like god som følelsen av å miste er vond