Jeg vil så gjerne slippe å tvile på om det overhode kan bli oss to. Jeg vil gå ut med deg, og lære deg å kjenne, være helt åpen om hva vi kanskje føler for hverandre. Jeg vil holde deg i hånden på gata. Snakke i evigheter i parken mens ...

Det føles ikke ekte. Jeg vet det var det. Jeg vet hva du føler, fordi du viste meg det. Jeg vet ikke hva du tenker. Jeg vet hva du vil tenke. Fordi det er det samme som jeg vil tenke. Men begge vi vet at vi slett ikke kan tenke ...

Jeg skulle ønske at jeg hadde vært eldre. Da kunne ingen sagt nei. Jeg skulle ønske folk kjente oss. Da ville de forstått. Jeg skulle ønske vi ga mer faen. Da hadde det kanskje fungert, eller kanskje ikke. Men da hadde vi ihvertfall prøvd.