Jeg vet ikke hvor jeg skal gå alt er så skurrete nå Jeg trodde jeg hadde det men plutselig datt jeg ned fra veggen, det bilde jeg hadde malt av meg selv

Jeg ser på regnskyene, jeg ser på dråpene på vinduet, og på brillene mine Jeg ser på pyttene på bakken og alle menneskene som bare tråkker rett i de Dette er altså hverdagen Dette er et bilde på gjennomsnittsdagen en dag som ikke skiller se ut Jeg ser titalls busser, ...

Du må liksom bare ta med deg de tunge tinga Du må bare bære de med deg på bussen, gjennom parken, opp trappa ned trappa, gjennom parken på bussen og tilbake en dag så finner du kanskje et sted å legge de litt fra deg eller kanskje du finner styrken ...