Det var en gang ei jente som ikke hadde noen store drømmer Ingen som var store nok til at hun kunne følge de Ingen som var så viktige at hun kunne kjempe for de Så hun gjorde ikke det

Du kastet meg fra deg Alene På det åpne havet Mens du kavet og sleit deg frem til en stor tom plastkanne I håp om at den kunne holde deg flytende Du innså ikke at jeg var en livbøye Før jeg hadde drevet bort

og så ble vi venner hvilepulsen og jeg