Så er du kanskje ikke en del av hjertet mitt likevel Kanskje mer som et ribbein eller den tåa i midten der Som jeg alltid trodde jeg ikke kunne stå stødig uten Som aldri ikke har vært der En så selfølgelig del av kroppen at jeg ikke merket noe særlig ...

Kanskje den bare har sittet på en stol gjemt bak gardina ellerno Sett på meg som knytter skoene med musikk på øra og musikk i kroppen med brødskive i kjeften og dårli tid på veg ut for å rekke alt jeg har lyst til Kanskje har den stått i vinduet ...

Du veit sånne folk som er som åpne hus Med skilt ved veien og fargerike piler mot store dobbeldører Ønsker velkommen inn uten å rydde ut rotet først Fra tid til annen skulle jeg ønske jeg var en sånn Men porten er litt mosegrodd og grusveien opp til huset er ...