Så er du kanskje ikke en del av hjertet mitt likevel Kanskje mer som et ribbein eller den tåa i midten der Som jeg alltid trodde jeg ikke kunne stå stødig uten Som aldri ikke har vært der En så selfølgelig del av kroppen at jeg ikke merket noe særlig …

Kanskje den bare har sittet på en stol gjemt bak gardina ellerno Sett på meg som knytter skoene med musikk på øra og musikk i kroppen med brødskive i kjeften og dårli tid på veg ut for å rekke alt jeg har lyst til Kanskje har den stått i vinduet …

Du veit sånne folk som er som åpne hus Med skilt ved veien og fargerike piler mot store dobbeldører Ønsker velkommen inn uten å rydde ut rotet først Fra tid til annen skulle jeg ønske jeg var en sånn Men porten er litt mosegrodd og grusveien opp til huset er …