Det er stille nå Ikke lydløst for veggklokka tikker trofast og kjøleskapet lager den irriterende summelyden Men virkelig stille Byen har lukket øynene Sovnet inn Og brått kjenner jeg den igjen Den er min nå mens måneskinn danser på takstein Bare min

Tråkker gjennom byen i favorittskoene mine Har brukt dem så mye at jeg nærmest kan kjenne underlaget mot fotsålen Har du ikke kjøpt nye enda? Nei Jeg liker bakkekontakten Frykter for at hvis jeg blir hevet bare centimeterne over asfalten at jeg vil lette fra bakken og aldri komme ned ...

Snigler meg frem mellom voksne trestammer og tause lyktestolper Tror kanskje jeg skulle til høyre men mobilen er død og jeg kan jo ikke med sånne papirkart Kunne trengt deg her nå du med det moralske kompasset