Jeg hadde en veninne da jeg var liten som flyttet inn hos oss Jeg hatet henne Hun fulgte meg i hælene over alt Hun satt på trappa mellom syrinbuskene Nynnet muntert hånende Lå på gjesteseng på rommet mitt hver eneste kveld Lys våken hvisket hardt i øret mitt du må ...

Av og til kan jeg sette meg ned fremfor et tastatur så forventningsfullt at det nesten gir meg støt Og så bare renner de ut Nei de renner ikke De klatrer ut av brystet mitt Ildsprutende drager og flaksende sommerfugler av lys og mørke og alt imellom Men her står ...

Hvem jeg er? Vel Jeg er ikke tankene mine Som flyr rundt som flaggermus og sommerfugler Inne i hodet mitt og kanskje av og til utenpå Jeg er ikke følelsene mine heller Lyn og torden og nordlys Som danser under plaskende regn Jeg antar at jeg er en slags kjerne ...