Iris Florens aktivitet
snart er tida inne for å kravle ut av barken på treet prelle av skallene du la om meg sammen skal vi fly med vinden vekk fra trøtte blikk og tørre smil som fører oss til skjulestedene vi aldri fant, til gjengrodde hager som enda gror i måneskinn og opplyste ...

Blikket mitt vandret over høye og lave bygninger der dere alle levde deres liv, lo deres latter og gråt deres tårer. Jeg bestemte meg for å bygge mitt eget, men det skulle være større og vakrere enn dere noensinne hadde sett, det skulle rage til månen og skinne som sola. ...

Skrev store deler av teksten uten å løfte fingrene av tastaturet, slik at følelser og ideer kunne komme kritiserende tanker i forkjøpet. Og selv om jeg alltid ønsker å åpne ...

Takk, Tora! Var nettopp det rolige (og litt kjedelige, monotone) hverdagslivet til denne mannen ved havnen jeg ville fange opp, og prøvde å tilpasse farger, belysning og utsnitt etter dette