vi ligger på alle fire og prøver å plukke opp alle orda vi kasta rundt oss kanskje ligger de under sofaen bak stolen i vinduskarmen pass deg så du ikke skjærer deg noen av dem var litt kvasse her har jeg samlet de jeg klarte å finne jeg legger dem ...

og igjen forskrekkede tårer over et måltid som ikke ble noe av og igjen uvisshet om magen er full eller tom og igjen sier det meg ingenting det jeg ser i speilet og igjen skjærer knoklene mot harde gulv og igjen blir det så tydelig at jeg ikke har kontroll

lag meg til et minne hold meg skjult heng meg på veggen samme det bare ikke glem meg med en gang vinden snur når det lukter pollen fra hvert åpent vindu og asfalten brenner i solens oppmerksomhet for månedene de går og det blir vår og så videre men jeg ...