Det hender at jeg synker inn i meg selv lar hodet gli ned gjennom magens trange tunell som en ubåt dykker i havet finner mitt indre tomrom der skjærende skrik runger, skrik som aldri har unnslippet munnens demning jeg møter forliste minner fortrengte, glemte fra en tid vi ikke snakker ...

jeg er ikke sikker på om jeg overlever dette når du plasserer kysset ditt på kragebeina mine der hvor dine varme lepper treffer naken urørt hud jeg prøver å puste for du distraherer pustingen min og jeg er ikke sikker på om jeg overlever dette

I det tomme hus ved vinduet jeg står mørke, skarpe skygger skjærer sjelens dype sår. Ute ser jeg solens slør i vindens varme bris legges over byen glinse glatt i livets glis Fra det tause hus har lydene reist vekk ekkoet av latter erodert av tidens bekk. Jeg hører i ...