Da jeg sov var jeg en due. Ikke en hvit en som magikere har i hattene sine. Ikke et symbol på fred og kjærlighet. Jeg var en grå due. En grå og rufsete due. En av dem som leter etter matrester på restauranter og alltid går litt for nærme. Jeg ...

Hun har sydd en hvit kjole til dukken. Kjolen drar hun varsomt over den tynne porselenskroppen, før hun binder et blått silkebånd rundt livet. Hun gjør det forsiktig, som for å sørge for at den lille ikke får vondt. Det eneste som mangler er skoesken hun fant på loftet, som ...

Jeg tar langsomme slurker av iskaffen. Det gir meg noen ekstra sekunder på å finne på noe å si neste gang det blir stille. Noen ganger benytter jeg øyeblikkene der jeg ikke har noe å si til å pugge navn på folk de snakker om. Folk som jeg ikke har ...