Smykket ditt kiler meg lett på haken, i det du lener deg sakte ned mot leppene mine. Jeg har aldri lagt merke til de vakre mørke vippene dine før nå. Før akkurat nå når tanken slår meg, hvorfor nå. Jeg innser at det er nå, du ikke kan nås.

Jeg lukker øynene i desperasjon etter fred. Det er de mørke vonde tankene som treffer meg. De treffer meg hardt i nattens stillhet. Jeg åpner øynene for å frigi meg selv. Det er da jeg blendes av et stikkende lys, for det er ikke natt, det er dag.

Du sier det er typisk å møte de rette personene til feil tid og feil sted. Jeg mener at om det er en faktor, er ikke du rett person.