midt i en samtale slutter jeg å eksistere på samme måte og de andre eksisterende ekskluderer de ikkeeksisterende eksklusivt fra samtalen plutselig sitter jeg der som et eksemplar for alle utenfor sin egen eksistens som eksos som sakte forsvinner ut i atmosfæren usynlig men fortsatt der

Det er usikkerhet. En frykt om å miste grep om sin egen virkelighet Når mangel på lykke skaper en konstant nervøsitet Har jeg blitt deprimert? Å være meg er nesten dyktighet Fjerdeplasser i min blodsdedikerte Idrettsaktivitet. Det er å frykte adrenalinsjokket Før jeg skal stupe uti, svømme i det kalde ...