Jeg står her I et rom fylt til randen av venner Eller kanskje ikke venner Men folk jeg kjenner Mennesker Ansikter jeg kjenner til Stemmer jeg har hørt før Stemmer som former lyder til ord Og ord til setninger Latter Latter og stemmer og folk jeg kjenner Kjenner til Men ...

Faen Skjønner ikke hvor jeg leste oppskriften feil Den skulle jo være selvforklarende Men nei Det klarte visst ikke jeg Hvor var det gikk så jævlig galt? Jeg vet ikke Aner virkelig ikke Går igjennom alt I hodet På repeat Igjen Og igjen Faen, faen, faen

Jeg får lyst til å knuse deg, men kanskje ville du endt opp som englestøv istedenfor og jeg skitten aske. Det er den bitre konsekvensen av misunnelse.