Bakrommet på Spar er nesten tomt. Bare jakka og sekken til Torjus og min egen er igjen, noen få tomme energidrikker og forlatte kaffekopper på bordet. Jeg putter alle kaffekoppene i oppvaskmaskinen. Den siste får ikke plass, så jeg setter den til siden for å vaske den for hånd. «Hei ...

Hva er trygghet for deg, min venn? At jeg marsjerer ut i kulde for deg? At jeg sverger å drepe, å leve? At trærne blir blodrøde, som kjærlighetens farge? Ville du løyet for meg da? At du er min President, og at freden kommer som trekkfugler? Poetene står i kø ...