Hans Arvids aktivitet
eg skrive så smått eg kan på bunnen av arket (store hvite delt av linjer) rett før eg falle i søvn, tanker som iche passe inn annet sted rekker av ord strekker seg for meining i setninger, det lille mitt, ingen orke høra monologer lenger, eg brettes så så nært ...

eg vente på et tips som det, siden eg får nesten aldri lest noen som skrive på min dialekt, og eg vetche om eg skrive riktig sånn at det bler ...
eg skrive så smått eg kan på bunnen av arket (store hvite delt av linjer) rett før eg falle i søvn, tanker som iche passe inn annet sted rekker av ord strekker seg for meining i setninger, det lille mitt, ingen orke høra monologer lenger, eg brettes så så nært ...

Han stirret i en bar vegg, med varm hvit farge. Han var trøtt med et stille bakrus, rørte seg ikke for leddene hadde vist vokst to størrelser over natten, og kjøttet klarte ikke holde fast lenger, det hadde tviholdt i tiår og endelig kjentes det. Alt kom mot han sakte, ...

Ja, eg tenke å starta ganske kronologisk, men etterhvert som de dagligdagse markørene på tidsforløp forsvinne for hovedkarakteren så vil tiden bli mer flytande mellom nåtiden som han fysisk e ...