E Edens aktivitet
i november, lengtet vi etter lengre dager, etter at solen skulle lyse opp grenene på øya, etter en åpen fjord og lave stemmer på sene vårnetter men nå er vi alene kjære november, dagene er seige og sola går faen meg aldri ned
i distansen, langs horisonten og oppover bølgene, ligger forlatt potensiale og gyllen uvisshet, i distansen lukter jeg kantete mykhet og råtne plummer, hvis du ser meg i vannkanten, si hei
Fra sjette etasje ser jeg hele verden. Morgensolen som danser dust over hustakene, og glitrer i trøtte ansikt. Trikken som snor seg gjennom smale gater på brostein som har smeltet frem med våren. Frodige planter og døende buketter i slitte vinduskarmer. Hjemmestrikkede gensere, stramme sjal og mønstrede slips som går ...