Vilde Mikkelsen Lauritzens aktivitet
Du vet de punktene. De punktene du ser på for å skjønne hvor du befinner deg. De som bestemmer hvor mislykka, eller vellykka du er. Tross kvalmen. Tross svimmelheten, skjelvingene. Alt er verdt det når alle punktene viser at du har klart det. Du går lenge uten å se på ...

hahaah, lo høyt av siste setning:) Tanken var at det skulle beskrive et rituale. Å være for besatt på vekt og kropp. Noen faste steder på kroppen som er checkpoints.
Det var like mange knapper på gulvet som det tidligere hadde vært på cardiganen. Jeg hadde revet den av meg i frustrasjon da jeg så hvor stygt den la se over hoftene. Jeg er ikke en sinna person, men visse ting river vekk all fornuft. I dag var det knappene ...

Etter at du hadde gått, fant jeg et hårstrå. Pizzaen hadde et hårstrå. Det er ganske ekkelt. Ganske flaut. Jeg er det hårstrået. Jeg lagde deg en pizza med hårstrå. Jeg er ikke stolt av det. Jeg mistet kontrollen. Jeg skulle tatt en hårstrikk, satt opp håret. Nå er det ...
