Jeg liker ikke å snakke når jeg står blant fremmede på trikken, så jeg lar det ringe mens stoppene passerer. Trykker den langt ned i lomma. Det er lenge siden vi har snakket på tomannshånd, stemmen har jeg nesten glemt. Kanskje kler hun ikke latteren lenger? Jeg passer på at ...

Det vibrerer i jakkelommen. Jeg fryser litt på ryggen idet jeg ser hvem det er. Løfter hånden mot øret mens jeg finner en bjørkestamme i øyehøyde og fester blikket. Jeg var på vei opp den lange bakken, men nå vet jeg ikke hvor lenge jeg blir stående her. Ikke at ...