Den universelle skolebarnflokken forflytter seg lydløst bortover det våte fortauet, og så vrenger en av paraplyene seg i vinden og bilene fryser til is, her jeg sitter kan jeg føle kulden som en vegg imot meg, den vrengte ristes opp og ned i et forsøk på å hente seg inn ...

Jeg tror jeg eksploderer snart. Jeg kjenner det i meg, det tikker ned til et gedigent smell. Det hjelper ikke at jeg er på vei fra jobb, dette kan ikke vente til jeg er hjemme. Det skjer nok når som helst nå, mistenker jeg. Jeg sitter på bussen og tror ...