Jeg holdt akkurat på å gli inn i søvnen, da noe rev meg ut av det. Lyden av noe som glipper, og faller, papir som rasler nedover rett ved sengen. Det er som om kroppen min faller sammen med lyden, der jeg ligger spent i mørket. Jeg skrur på lampen …

Så vakker sjelen blir når man angrer Alt gløder så skjørt på innsiden så klart og blått Man vil rette opp i noe En nervøs gnist tennes i brystet samtidig som hele kroppen smelter sammen i håpløshet Man trår forsiktig, rød i kinnene Ingenting kan endre det som har skjedd …

Jeg kvapp ekstra til. Døren hadde åpnet seg, og der står pappa i døråpningen, og smiler varmt. Jeg snur meg irritert tilbake til det jeg jobber med. Du kan banke på. Jeg banket på, sier han. Jeg fortsetter å skrive med ryggen til. Så fint det ble med det bilde …