Tenk at noen husker deg Ditt lille strøk i verdensmaleriet Blant alt som spirer og alt som gror Satte du ditt merke på livet Kan du si meg det du sitter i Er ditt og ingen andres? Vi låner sammen et ullteppe Og lager veien mens vi vandrer For det ...

Når asfalten lokker Med hvite mansjetter Og stillheten klikker I skarpe stiletter Kan evighet virke Som tårer på kinn De renner og brenner Og tørker deg inn Og blikk som Glir ubrydd og stille forbi Kan svakt høre Asfaltens nattmelodi

Når asfalten lokker Med hvite mansjetter Og stillheten klikker I skarpe stiletter Kan evighet virke Som tårer på kinn De renner og brenner Og tørker deg inn Og blikk som Glir ubrydd og stille forbi Kan svakt høre Asfaltens nattmelodi