Solveig Gunnarsens aktivitet
På monopolbrettet av kunnskap, brenner hus, hotell, slottet og kreativiteten. Eg pantsetjar rimferdigheiter for å få nok plass til tjue glosar på mitt vesle brett. Kaos på rådhusplassen, gratis parkering i fyr og flamme. Ingen snarvegar, ikkje håp. Eg er konkurs.

Eg er ein klut vrengt av skulen, tørr og innskrumpa, ikkje noko att. Eg treng rom for kreativiteta.
Eg druknar i lakenet mitt, slukast av dynetrekket. Senga er kjernen til mi tryggleik og utan eit halvskitent sengetrekk veit eg ikkje korleis eg kan kjenne varme. Det finns ikkje noko som gjev meg den same gleda, som å smyge meg under eit allereie varma pledd. Eg pakkar meg inn ...

Første verket på sidemål, ikkje døm meg for mykje. Veit eg har oversett noko, ein eller anna stad.
Du fulgte meg hjem, Forsikret meg da jeg tvilte. Fikk meg til å love At jeg ikke skulle bli forelsket i deg Med skjerfet ditt rundt halsen, Kjenner jeg pulsen din, Kyssene langs nakken, Tung pust i øret, Hender forvillet i det lange håret mitt. Jeg er litt redd for ...

Vil du ha skjerfet ditt tilbake? Vær så snill.