Hvor vanskelig det må være Å holde en hodeskalle Å føle døden på fingertuppene Som holder igjen og forlater oss Og ikke vite Hvem som Lever Eller lider mest Å være et levende lik Samtidig som man vet At det som ligger på innsiden av det du holder i hendene ...

Jeg følte meg som en vare som ble priset. Bedøvet, slik at stikket skulle være litt mer overkommelig. Vasket og renset, før blodet rakk å størkne. Plastret, for på den måten kunne man ikke lenger se såret eller skjønne hvor dypt det egentlig stakk.