Jeg føler meg sett og tatt vare på. Jeg ler fra sola går opp til den går ned. Jeg føler de ikke vet hvor mye deres nærvær leger meg. Jeg kan være meg selv fullt ut, jeg kan le, gråte og være ærlig. Det er så fint å finne familie …

Hun forstår meg ikke og det er det som gjør meg mest trist. Vi var begge jenter, vi begge hadde håp og drømmer. Vi begge hadde folk vi likte og de ungdommelige øynene som ser verdens store undrer! Hun var sikkert en optimist og! Hvem da? Jo det kommer jeg …

Det er ingenting som gjør meg sintere. Jeg blir så illsint. Det er et grusomt svik. Og det er så normalisert! Som om man ikke blir kvelt? Som om det ikke er et sykt tap av liv? Men hva i helsike er det du prater om? Negativ sosial kontroll. Den …