Khadija Lalla Jobartehs aktivitet
Vi er så like Vi føler kjærlighet på likt vis. Hvordan hjertet flagrer når du ser en kjære. Vi føler på sinne likt, hvordan hjertet gjør vondt for sjelen når den ble behandlet dårlig. Vi smiler når vi er glade, vi deler samme DNA, blod og disposisjon. Jeg må ikke ...

Mitt menneskesyn i diktformat.
Unnskyldninger, unnskyldninger og atter engang unnskyldninger. Hva er det med mennesket som så lett kaster unnskyldninger på ting de aldri hadde aksepter for seg selv? Du tåler det jo vel, du som er så spesiell? Det gjør så vondt, mamma det gjør så inderlig vondt. Hva da vennen? Jeg vet ...

Dette er en tekst som skildrer noe jeg har følt på lenge. Jeg følte tårene komme sakte på, men tvang dem ned igjen, fordi i denne teksten ønsket jeg å ...
Mitt første møte med kamplyrikk var faktisk ikke på skolebenken. Jeg husker fortsatt følelsen jeg hadde da jeg for første gang hørte diktet «du må ikke sove» av Arnulf Øverland. Det var på en Palestina-demonstrasjon jeg deltok i med en god venninne av meg. Hans ord og kraften i seriøsiteten ...

et essay jeg skrev i norsk timen som dreier seg om plassen litteraturen tar i samfunnet.