Jeg prøver å se for meg at jeg ligger der igjen. I mammas mage. At hun slipper meg ut i verden, femtende juli, totusen og tre, men det er vanskelig, for jeg føler egentlig at det er motsatt, at mamma ligger i det varme vannet i magen min. Det er ...

Det finnes ikke et eksakt øyeblikk, der jeg forstod at mamma også er et menneske. Det er en lang prosess jeg vil sette på pause, for å være barn litt lenger.

Man må være pen for å være vellykket. I det minste føle seg pen, og bruke all sin tid til å tro at andre også synes det. Det er moren min som lærte meg det. Da jeg var ni, tok hun meg med til frisøren, for å nappe vekk de ...