hvem skal velte leppestiften, få den til å falle, kanskje knuse, fordi leggen hennes gnir seg så mange ganger mot min, uten stopp, og under pulten, som ikke akkurat motbeviser teorien min om at dette ikke er noe hun vil at de andre skal se, og jeg gnir min tilbake, ...

vi tar oss alle til rette som om alt dette ikke bare er et lån og de nye kontraktene kommer hvert hundrede år men bare fordi den som har skapt det ikke er her for å snakke for seg tenker vi at alt her er vårt

har jeg kommet til det punktet hvor jeg er nødt til å kalle alt for en spade ikke bare spader har jeg kommet til det punktet hvor skam ikke lenger handler om noora og william eller ringskringkasting i det hele tatt har jeg kommet til det punktet hvor all glede ...