jeg kan se psykologen min på toget han har ikke på briller i dag han har noe annet over øynene de jeg er vant til å se festet til penn og papir og nå er de bare festet til det han aldri får snakke om for opptatt med å alltid ...

det er merkelig hvordan den ypperste måten å utveksle kjærlighetsord på er når vi begge holder kjeft til og med da er jeg redd for at jeg sier noe feil noe du ikke kan unngå å høre som om tankene min øver seg på høytlesning en tid langt borte er ...

til og med kroppen glemmer at den er lagd for å fungere den bøyer seg bare i støvet for alle udugeligheter jeg ikke klarer å tørke bort ingen mikrofiberklut i rekkevidde derfor ligger jeg her kaldsvettende varme osende ut av meg mens skulderen i ny og ne dunker i samme ...