Jeg legger den fra meg på nattbordet, men den vibrerer noen ganger i treverket. Plutselig treffer det meg. Hvordan har jeg tilgang til så mye, men aldri følt meg så tom?

‘Hvis jeg hopper ut her, men ikke klarer meg, tror du de fortsatt sender meg regningen?’. Hun ser på meg som om jeg begynte med narkotika i to-årsalderen, og at hjernens utvikling naturligvis har måttet betale prisen, men verst av alt tror hun at jeg tuller. ‘Kom og sett deg’, ...