Det er lørdag Vi går bortover alléen Med de enorme eiketrærne På hver sin side En ting er sikkert, sier jeg I dag er det syv rette Hun ser på meg med store øyne Den typen som kan snakke til meg Få meg til å kjenne på en virkelighet Men ...

Nietzsche mente at å leve var å lide, men hvem faen hadde lært henne det? Man skulle nesten trodd hun brukte fritiden til å analysere sitatene til gode gamle Friedrich, eller lese seg opp på Maslows behovspyramide, kun for å sakte, men sikkert, rive bort hver og en av delene ...

Jeg legger den fra meg på nattbordet, men den vibrerer noen ganger i treverket. Plutselig treffer det meg. Hvordan har jeg tilgang til så mye, men aldri følt meg like tom?