Hannah Dvergsdals aktivitet
Hennes lyse lokker som svever i vannet. Hun ligger der, helt rolig. Myk og pulserende. Hun lar det skitne havet føre henne. Jeg får ikke lov til å se inn i øynene hennes, ørene bor i den stille lyden under havoverflaten. Hun kan ikke høre at jeg skriker, mens hun …
Tusen takk for tilbakemeldingen Hiwar, jeg syns det er veldig spennende å høre hva folk opplever i teksten:))!! Det gjør meg så glad at den skaper tanker, bilder og refleksjon.
din sjel vil finne sted å hvile – et sted alltid vendt mot solen, et sted blant grønne enger og glitrende blå, et sted av den etterlengtede skyfri himmel. – du trenger ikke lenger være redd.
Jeg leker med tanken på hva den kan være. Den lar seg ikke helt defineres. Er den at jeg kjenner varmen i hånden hans, at jeg kan høre hjerter som banker, er den i latteren hennes, liker den å flyte på havet, eller synker den, er den der nede i …