Lilla Dimmane Verden
- Celina Xu Nilssen

Jeg sykler gjennom en sky av blomsterlys,
Hver hjulslag en hvisk om det ukjente i meg.
Kattene ler stille, der de hviler på gress,
Øyene skinner som stjerner i en sommeraften.

Som sommerfuglene danser i lilla luft,
Åpner jeg hjerte for det ukjente.
På sykkelen min, med fuglen på stav,
Kattene hopper foran, leder meg mot det ukjente land.

Jeg ler, ikke av ord, men av lysets dans,
At kreativitet bor der jeg aldri såket.
Her, der blomstene hvisker om nyhet og drøm,
Kattene nusser min hånd, når jeg finner det jeg mistet.

Natten kommer sakte, med kattene ved side,
Vi ser på stjernene, i vår egen lilla dimmane verden.
Her, der alt er blått og lilla og mild,
Er jeg meg selv – den nye, den jeg alltid ville.

PS: Det er synd at jeg ikke kan blande medier og poesi direkte, men her er en kombinasjon av digitalt bildet og min poesi.

Først tegnet jeg disse bildene – en lilla, dimmet verden fylt med slapphet og letthet. Så vokste poesen ut av disse bildeimpulsene; eller kanskje kompletterte de hverandre, nesten født samtidig.

Her er alt jeg ville fange: den myke mystikk, det spennende ukjente, og den perfekte sommerlige slapphet som bare kommer når solen går sakte ned og kattene hviler på gress.