«23 timar» er et lite glimt inn i livet slik det er blitt – stille, begrenset, men fortsatt fullt av liv. Jeg ville skrive ærlig om hvordan det føles å leve mesteparten av døgnet i sengen, der både frykt, håp, skam og takknemlighet får plass samtidig. Teksten er et forsøk på å vise at selv i stillstanden finnes det bevegelse, og at det går an å finne små glimt av frihet midt i alt som holder deg fast.