Illustrasjonen og teksten utfyller hverandre: Diktet skildrer en kropp og et sinn som er overlesset av krav, og illustrasjonen viser dette bokstavelig – en person dekket av post-it-lapper med ord som “HUSK!”, “DU MÅ!” og “HASTER!”. Visuelt viser bildet hvordan plikter og forventninger kan ta over hele kroppen, mens teksten går inn i følelsen av å forsvinne under alt man burde klare. Sammen formidler de et sterkt uttrykk for press, utmattelse og et stille håp om å finne tilbake til seg selv.