Dette bildet vokste frem fra en indre visjon.
Svanen viste seg for meg som en bærer av feminin kraft – stille, våken og forankret i seg selv. I visjonen beveget hun seg mellom overflate og dyp, hentet noe verdifullt fra mørket og bar det med verdighet. I dette maleriet har jeg forsøkt å holde fast ved øyeblikket der kraften ikke lenger er i bevegelse, men har funnet hvile.

Jeg tegnet svanen direkte på lerretet, som et første møte, før jeg malte videre i akryl over tre dager. Prosessen var meditativ og lyttende, der lag for lag fikk vokse frem uten hastverk. De mange nyansene i det hvite er ment å romme både sårbarhet og styrke – det levende i det tilsynelatende stille.

Den mørkeblå bakgrunnen er for meg et indre rom. Et sted uten krav, hvor jeg kunne være til stede i prosessen uten å vite helt hvor den skulle føre. Stille suverenitet handler om å hvile i seg selv, og om å tillate en form for verdighet som oppstår når man slutter å lete utover og i stedet lytter innover.