PS: se demovideo av landskapet ved 0:42 :)

𝓗𝓿𝓪 𝓮𝓻 𝓮𝓴𝓽𝓮, 𝓸𝓰 𝓱𝓿𝓪 𝓮𝓻 𝓲𝓴𝓴𝓮 𝓮𝓴𝓽𝓮?

RealWorld tar utgangspunkt i smarttelefonen som medium, og ser på hvordan den former måten vi opplever tid, rom og oppmerksomhet på.

Prosjektet er et interaktivt landskap bygget i Unreal Engine. 3D-objekter er laget i Blender. Introvideoen er laget i Blender og After Effects. 2D-grafikk og materialer er designet i Photoshop og Illustrator. Lyd er produsert i GarageBand og supplert med eksterne lydeffekter.

⋆｡°✩ ⋆⁺｡˚⋆˙‧₊✩⋆｡°✩ ⋆⁺｡˚⋆˙‧₊✩⋆｡°✩ ⋆⁺｡˚⋆˙‧₊✩⋆｡°✩ ⋆⁺｡

noen tanker bak prosjektet:

𝓸𝓹𝓹𝓶𝓮𝓻𝓴𝓼𝓸𝓶𝓱𝓮𝓽𝓼𝓫𝔂𝓭𝓮𝓵𝓮𝓷:

i vår generasjon er det en utbredt forståelse om at oppmerksomhet fungerer som økonomi. Engasjement gir verdi, og synlighet innebærer konstant måling, sporing og å bli satt i bås gjennom algoritmer. Selv om vi er klar over hvordan disse systemene fungerer, deltar vi likevel i dem.

Det er også en tydelig bevissthet rundt usynlighet på digitale plattformer, og hvor raskt man kan forsvinne ut av feeden. Dette gjør det vanskelig å koble helt av. Usynlighet digitalt kan bety å ikke bli sporet or satt i bås, men også å bli glemt i mengden.

i RealWorld er det ingen karakter som navigerer landskapet, slik som i et tradisjonelt spill. Du beveger deg rundt i førsteperson og er dermed selv usynlig. Dette er et bevisst valg for å kommentere forholdet mellom synlighet og usynlighet i digitale rom.

🅁🄴🄺🄻🄰🄼🄴🄱🅈🄳🄴🄻🄴🄽:
Commercial District undersøker visuell påvirkning i det offentlige rom. Kunst og reklame blir vurdert svært ulikt, til tross for at de ofte bruker de samme visuelle og kommunikative virkemidlene.
I bunn og grunn forsøker begge å formidle og overbevise, enten det gjelder oppmerksomhet, en idé, en følelse eller et produkt.

Kunst har tradisjonelt vært knyttet til institusjoner, betaling og tilgang, mens reklame er gratis, overalt og umulig å unngå. Likevel holdes reklame i liten grad ansvarlig for sin visuelle og psykologiske påvirkning, til tross for at den i stor grad former smak, normer og estetiske preferanser. Mye reklame ser i dag lik ut, ofte på grunn av stockbilder og ferdige maler. Kan vi havne i et visuelt ekkokammer, og bli mindre åpne for det som er annerledes når alt ser likt ut?

L͎a͎g͎r͎i͎n͎g͎s͎b͎y͎d͎e͎l͎e͎n͎:͎
Storage District tar utgangspunkt i digital lagring, sletting og minner. Min første digitale verden var på en iPod Touch med veldig begrenset lagringsplass. For å få plass til nytt innhold måtte jeg stadig slette meldinger, bilder, videoer og apper.

Digitale minner blir ofte sett på som midlertidige, selv om de ofte representerer ekte relasjoner og viktige perioder i livet. Å slette innhold kan bety å miste dokumentasjon av vennskap eller samtaler som ikke var lagret noe annet sted.

Som barn opplevde jeg den digitale verdenen som lettere å navigere enn den fysiske. Likevel ble disse erfaringene ofte avfeid som mindre ekte, selv når de hadde stor betydning for mange. For hva er egentlig ekte? Og blir det som skjer på nettet først regnet som virkelig når det får konsekvenser utenfor skjermen?