oljemaleriet ‘’Håp’’
Medium: Olje på lerret
Grunning: Utvannet akryl i oker
Størrelse: 70 x 70 cm

Jeg har vært i dypet. Ikke bare i livet, men i meg selv. Det finnes steder i hjertet mitt som få har sett, og noen ganger har det føltes som om jeg stod alene ved vannkanten – stille, naken i sjelen, og ventet på svar fra noe større enn meg selv.
Dette maleriet kom til meg en slik stund. Kvinnen i det er ikke bare en skikkelse – hun er en refleksjon. Av hvem jeg var. Hvem jeg er. Og hvem jeg enda ikke helt har møtt.
Vannet ble et speil – ærlig, ubarmhjertig, men også mildt. Det viste meg smerten. Men også styrken. Det bar minnene, men også håpet. Hun speiler seg ikke for å beundre – men for å forstå. For å huske. For å gi slipp.
Jeg gav henne navnet ‘’Håp’’, ikke fordi alt var lett. Men fordi noe i meg aldri sluttet å tro. Fordi selv da hjemmet mitt ikke lenger føltes trygt, kjærligheten sviktet, relasjoner revnet, og stillheten skrek høyere enn ordene – fantes det fortsatt en stemme inni meg som sa: ‘’Du er ikke ferdig ennå.’’
Hun ser ned – men lyset danser i vannet.
Hun er alene – men vinden bærer løftet om forandring.
Hun er stille – men inni henne vokser en ny sang.
‘’Håp’’ er ikke et rop. Det er en viskning. En bønn. En pust. Et frø. Det er det som gjør at jeg maler videre. Lever videre. Drømmer videre.
Og når jeg ser på henne nå – ser jeg meg selv, ikke som knust, men som hel – på en ny måte.
Gjennom mykhet og mot, uttrykker ‘’Håp’’ mer enn bare overlevelse – det er et bilde på gjenfødelse. En hyllest til dem som reiser seg når ingen ser. Et portrett av det som skjer når man tillater seg selv å føle alt - og likevel velge kjærligheten.