Jeg gikk gjennom en dør
som var akkurat stor nok
til at jeg kunne forsvinne.

På den andre siden
snakket alle samme språk.

Likevel måtte jeg forklare
hvem jeg var
om og om igjen.

Til slutt
sluttet jeg å snakke.

De fortsatte å svare
som om de forstod.

Jeg lurte på
om jeg noen gang
hadde vært der. Om de noen gang forsto meg.

-Dette er mitt første kobber trykk med etsing.