Dette er det tredje maleriet i male serien Urvertrauen. Urvertrauen er et tysk ord som kan bli oversatt til fundamental tillit eller ur tillit. Psykologer forstår det som barnets selvsikkerhet rundt moren.
Jeg definerer ordet sånn: følelsen av å ha en trygg og stabil mamma i oss selv.

Dette verket viser kanskje en svak Urvertrauen. Barnet i oss trenger en trygg mamma. Men på en måte er denne indre mammaen lite tilstede. Den indre mammaen lever så mye i hodet at hun ikke en gang merker at hun har et indre barn.

Så på en måte behandler vi oss selv sånn som vi har blitt behandlet, uten at jeg tenker Urvertrauen MÅ komme fra å ha en god mor. Men det er kanskje den mest normale måten å få Urvertrauen på.