Jeg ser November leve et liv, men det er ikke meg. Alt føles uvirkelig og fjernt. Er alt bare en drøm? Når jeg ser ned på hendene mine ser det ut som at det er noen andres kropp utenpå min. Kroppen beveger seg, men jeg kan ikke føle den. Jeg kjenner ikke meg selv igjen i speilet. Er dette virkelig meg? Bakken under meg beveger seg og det føles ut som jeg går på vann. Når jeg tygger er tennene mine myke og underkjeven går gjennom overkjeven. Ingenting gir mening lenger. Jeg håper jeg kan våkne snart så jeg bare kan slippe alt.

De siste to årene har jeg slitt mye med dissosiering som en senvirkning etter seksuelle overgrep. I perioder med mye dissosieringen har det vært vanskelig for meg å forstå virkeligheten, og jeg har hatt mye forvirring knyttet til identitet og følelse av egen kropp.
Det er slitsomt å ha en kropp når den ikke vil samarbeide, men det er fint når jeg kan bruke kunst til å pusle bitene sammen igjen.

I Disconnected har jeg prøvd å visualisere dissosiering; ut-av-kroppen-opplevelse, å føle seg delt i to, og å ikke kjenne igjen seg selv / føle seg fremmed i egen kropp. Bildeserien består av flere kollasjer laget med bruk av ulike teknikker. Denne kollasjen er lagd med selvportrett printet på overhead transparent.